Ragnhilds verden

Diplomoppgåve

2009-02-16T10:41:00.000-08:00

Bilete: Ei moderne kyrkje i Roma.

Eg arbeider no med mi avsluttande oppgåve på arkitektstudiet. Saman med Birgitte Kahrs skal eg forme ei kyrkje. Dette semesteret vil bli dokumentert via www.kyrkjediplom.wordpress.com

Sjekk ut denne og gi oss kommentarar!

Semesteroppgåva haust 2008

2008-12-10T06:34:00.000-08:00

er levert!

HURRA. No er det snaaart juleferie. Berre eksamen i Eiendomsutvikling på mandag...

Eg har dette semesteret vore på gruppe med Damien frå Frankrike og Birgitte frå Austrheim. Gruppenavn Rebels :)

Sjekk ut heimesida for prosjektet vårt!

http://folk.ntnu.no/godo/PLUGFornebu

Long time...

2008-11-14T01:39:00.001-08:00

No er det lenge sidan eg har oppdatert denne bloggen. Men eg driv no på og jobbar på skulen likevel. Vi arbeider no med utviklinga av Oslo regionen. Senarioet vårt går ut i frå at veksten ein ser i dag vil fortsette - noko som vil kreve langt fleire boligar enn i dag. Ved å fokusere på båttrafikk som kollektivt framkomstmiddel kan avstandar - både fysisk og mentalt - kortast ned og det kan bli andre pendlerstiuasjonar enn i dag

Bilde1:

Utsikt mot aust. Terminalbygget er i enden av denne bygningsmassen.

Bilde 2:

Artificial Park. Lokk med parkering under, park på toppen. Bilde tatt mot sør. Det er terminalbygget du ser i enden.

Bilde 3:

Fysisk og visuell kontakt mellom plazaen i forkant og parken i bakkant.
Bilde 4:

Å komme til Rolfsbukta og Fornebu med båt kan sjå slik ut! Handlegate i front.

Gruppa mi jobber med Fornebu. Korleis bør Fornebu utviklast med tanke på den store veksten i befolkning. Og korleis bør hovednoden utformast. Vi har lagt båtterminalen i Rolfsbukta - i direkte tilknytning til både buss og CityTram-stopp der. Videre vil vi at Fornebu skal vekse ut i frå dette kjernepunktet. Onsdag hadde vi midtsemester-gjennomgang. Vi presenterte oppgåva vår gjennom ei web side. Den er ikkje på nettet enda men eg skal legge den ut her etterkvar.

Destination Vippetangen

2008-09-06T02:13:00.000-07:00

I år studerer eg transformasjon. Vi arbeider med Oslofjorden og korleis ulike område her kan utnyttast. Den første oppgåva vår var å sjå på Vippetangen. Vi hadde mange gode forslag til bruk av siloen og områda rundt den. Eit av dei var å legge moteindustrien som stadig blir større og betre inn i siloen. Slik kan Oslo Fashionweek få ei ny og unik scene å boltre seg på. I direkte tilknytning til sjøen og Oslo.

Ellers vil det bli ulike studio for utøving av kunst og musikk av ulike typar. Utstillingslokaler. Musikkforetning.

I den gamle bygninga ved sidan av - Fiskemarkedet - vil vi etablere Oslos akvarium, fiskerestaurrant og opplevelsessenter.

Ein langstrakt "park" blir etablert frå Bjørvika til Vippetangen slik at Oslos befolkning og gjestar ikkje er i tvil om at dette er ei strekning dei GJERNE må bevege seg langs!

Fleire collagar kjem etterkvart!

Artig å begynne på skule igjen.

PlayWave: CO2nøytral barnehage

2008-05-20T06:28:00.000-07:00

Nokre stemningsbilete frå barnehagen vi har teikna på Brøset, Trondheim.

Gruppemedlemmar:

Bjarne Josefsen

Julie Heir

Ragnhild Magelssen Godø

Takk for eit supert samarbeid!

KONKURRANSE!

2008-04-22T07:07:00.000-07:00

No var det leeenge sidan sist innlegg!

No jobber vi med ei konkurranse saman med ei klasse frå Calmers Universitet i Gøteborg. Vi skal teikne ein CO2-nøytral barnehage på Brøset i Trondheim. Innlevering er tirsdag 29.april kl. 15.00. Så ut i mai skal det komme ein rapport.

13. mai drar vi til Gøteborg med klassa på studietur. Da blir det premieutdeling og befaringer av prosjekter med høg miljøprofil i Gøteborgområdet. Blir spennande.

ENERGI PAVILJONG på toppen av Sentralblokk2

2008-03-11T08:54:00.001-07:00

Dei siste 3 vekene har vi jobba med å teikne ein temponær paviljong på toppen av Sentralblokk 2 på Gløshaugen NTNU. Paviljongen skal huse utstillingslokaler for energi og miljøaktiviteter. Det skal også vere kafè og toaletter i paviljongen. Ved å lese plansjane vil du få eit innblikk i kva vi la til grunn i vår prosjektering.
Vi ville ikkje berre lage eit rom for utstilling men la paviljongen i seg sjølv vere ein del av utstillinga!

RAMBO 5

2008-02-19T06:17:00.000-08:00

Bolig for familie for 5 i Trondheim!

Da var alle plansjane for dette prosjektet presentert!

No må eg springe for vi skal ha forlovelsesfeiring i Børsa i ettermiddag!

Johoo!!

UBO 02, studie av rammeverk!

2008-02-18T01:26:00.000-08:00

RENA LEIR

2008-02-05T04:45:00.000-08:00

Eg tok føre meg leiren og såg på området den ligg i. Ut i frå analysen om stedlige materialer og tradisjonell byggekunst gjekk vi nærmare inn på ubehandla malmfuru som kledning og massivtre som konstruksjonsmateriale!

PROSJEKTINFORMASJON
Byggets navn: Rena Leir
Adresse: 2450 Rena
Byggeår: 1994-1997
Byggherre: Forsvarets Bygningstjeneste ved FrG
Arkitekter: JAR arkitektkontor AS
LPO Arkitetkur og design AS
Arkitekter underlagt
entreprenør
v/totalentrepriser: Arkitektstudio AS, Hamar
Arkitema AS, Kongsvinger
Kleiven arkitekter AS, Oslo
Kvadrat AS, Trondheim
Sjøberg og Stenberg arkitekter,
Elverum
Landskapsarkitekt: Landskapsarkitektene
Berg & Dyring AS
Brutto areal: ca. 100.000 m3.
Kostnader eks.mva ca. 1,3 milliarder NOK

SKOGBRUKETS HISTORIE PÅ RENA
Rena og Østerdalen var for rundt 6000 år f.Kr. dekket av en stor isbre, mens li-sidene var isfrie. Fjellet var dekket av vegetasjon. Det var da innvandringen til Hedmarks skoger startet. Men først rundt 600 år e.Kr at fangstsamfunnet ble til jordbrukssamfunn. Den store tilgangen på tømmer gav ressurser til å bygge store gårder.
Området rundt Rena er fortsatt preget av skog. Det var derfor natulig å velge tre som hovedmateriale i byggingen av Rena Leir.

KLIMAET I ØSTERDALEN
Rena leir ligger altså i Østerdalen. Klimaet er tørt og stabilt noe som gjør ubehandlet treverk godt egnet som fasademateriale.
Konstruksjoner og materialbruk
naturnære materialer / miljøvennlig overflatebehandling / lokale materialer / lavemitterende materialer / fuktregulerende materialer
Det er valgt enkel bruk av tradisjonsrike materialer: tre, betong og stål.
Malmfuru fra Østerdalen er leirens hovedmateriale og finnes som panel i de fleste fasadene. Trevirke står ubehandlet i tråd med lokal tradisjon, og vil etter hvert mørkne i en naturlig aldringsprosess. Det er valgt seinvokst virke med gjennomsnittlig årringbredde på maks 2 mm. Det ble satt som et kriterium at margveden skulle synes på begge sider av planken, og at virket skulle være skadefritt. Minimum tykkelse på fasadevirke ble satt til 21 mm, og alle bord ble montert med margsiden ut. Trær hogd på tomta er malt og benyttet som markerende søyler.
Bordforskalet plasstøpt betong er benyttet i en del sentrale bygg. Betongen er produsert med lokalt tilslag i eget blandeverk i leiren, som dermed har redusert transport av betong.

UBEHANDLA TREFASADER:
INNLAND VS. KYST
I tørre innlandsklimaer kan det gå en mannsalder eller flere før gråning av ikke-væreksponerte deler av fasader finner sted. På Rena leir kan en nå – åtte år etter at bygningene med fasadekledning i malmfuru var ferdige - se hvor særlig områder under taksutstikk fortsatt er lysegule.

I kystklima med mer nedbør og et landskap som er åpent for vind, går tydeligvis gråningen langt fortere. Ei hytte på Koster (den svenske vestkysten) tegnet av arkitekt Arne Henriksen, er alt etter fem år nærmest ferdig-grånet. Hytta er kledd med tommetykk uhøvlet osp. Kongehytta på Mågerø ved Tjøme har også osp og en tilsvarende klimatisk plassering. Men i dette tilfellet har arkitektene, Lund Hagem, i samråd med byggherre, valgt å bruke jernvitriol/maling på deler av kledning og takutstikk, hvor sollys og regn slipper lite til.

TREVERK OG KLIMATISKE PÅVIRKNINGER
Forandringer i trevirke som eksponeres utendørs skjer gjennom en kompleks kombinasjon av kjemiske og mekaniske forhold kombinert med lysenergi. Følgende påkjenninger fra omgivelsene vil påvirke trevirket og dets levetid:
• Kjemisk (fukt, regn, kondens, forurensning, støv)
• Fysisk (solstråling (UV og IR)
• Biologisk (bakterier, sopp, alger, insekter)
• Termisk (varme, frost)
• Mekanisk (vind, snø, sand, samt bevegelser i treet)
Det er de tre førstnevnte som har betydning for fargeendringer i trevirke mens de to siste har innvirkning på de fysiske egenskapene og slitasje.

LANDSKAP OG VEGETASJON VED LEIREN
Prosjektet har etterstrebet å innpasse de store anleggene i forhold til landskapets topografi, og bevaring av mellomliggende skogområder, samt å skape en differensiert bygningsstruktur med plasser og rom.
Bygningene er innpasset i furuskogen. Skogbelter og terrengformasjoner (bl.a eksisterende og nye voller) brukes dels som romskillere, dels for å binde de forskjellige anleggene sammen. Veiføringer som er skåret stramt inn i terrenget uten tradisjonelt utflytende skjæringer og fyllinger, understreker det ønskede preget av festningsvoller.
Prinsippet for vegetasjon tilknyttet festningsanlegget er at anleggene i seg selv framstår som avtrykk i furuskogen der innvandring av naturlig vegetasjon kan skje etter hvert. For garnisonbyen ble det motsatte prinsippet om et opparbeidet parklandskap lagt til grunn. Der understreker grøntstrukturen byplanen. Nyplantede alleer markerer akser i en nøktern og samtidig stram militær orden. Parkeringsplasser fikk ved hjelp av stramme trerekker form som bygninger. For nyplantinger valgte landskapsarkitekten bjerk og ops, foruten underskog av spirea og snøbærtre, som alle er motstandsdyktige mot ekstreme temperatursvingninger i et typisk innlandsklima.

STEDSTILPASNING
Karakteristiske trekk ved Østerdalens storgårdsanelgg med markerte tunformer, saltaksformede bygninger, barfrø (vindfanf separert i eget volum), materialbruk og ubehandlet trevikre gav retningslinjer for leirens arkitektur. Gamle forsvartsanlegg gav inspirasjon til å utforme et samspill mellom bygninger, landskap og voller, samt å differensiere mellom tunge baser av massiv stein og lettere overbygg av andre materialer.

TERRENGET STYRER LEIREN
Leiren er funksjonsmessig og arkitektonisk delt mellom garnisonsby og festningsanlegg. I garnisonbyen ligger boliger, service og velferdstilbud. Festningsanleggene består av undervisnings- og øvingsfasiliteter. Dette gir korte avstander og nærhet mellom forlegninger og øvingsområder, samtidig som overordnede funksjonelle krav blir tatt vare på og støyproblemer minimalisert.
Naturgitte betingelser bestemt av terrengets form og vegetasjon har vært styrende for inndeling av leiren, veiføringer og plassering av bygninger. Festningsanleggene ligger derfor fysisk høyere enn garnisonbyen. Det ble hentet inspirasjon fra lokal byggeskikk i Østerdalen i tillegg til fortidens garnisonsbyer.

RENA LEIR

2008-01-31T06:34:00.001-08:00

Ny 3-dagersoppgåve:
Vi analyserer materialbruken i Rena Leir, LPO Arkitekter.

ENERGI OG MILJØ

2008-01-30T01:08:00.000-08:00

Eg studerer i år "Energi og miljø" ved NTNU.

40 % av energiforbruket på landjorda i Norge går i dag med i byggebransjen.

Dei komande åra kjem mange nye krav til bygningar. Eg kan nok ikkje redde verda aleine.. men eg har lyst å lære alt eg kan for å gjere mitt!

Saman med fire andre studentar har eg i dei første vekene av dette semesteret gjort en analyse av Brøset, Trondheim, og komt med eit forslag til bebyggelsesplan for området. Vi har planlagt ein kompakt bydel med gode muligheter for kollektivtransport. Store bilpoolsentralar gjer bil-deling til eit attraktivt alternativ for bebuarane. Observasjoner av vindsituasjonen på Vernes, indikerer at i Trondheimsområdet er det mest vind fra øst og vest. Brøset området er kjent for å være vindfullt. Vinden kommer hovedsakelig fra sør-øst og vest. Ved å etablere vindskjermer med vegetasjon og bygningsmasse kan noe av vinden ledes rundt området og vindhastigheten lokalt vil reduseres.

BEBYGGELSES-STRATEGI MHT. VIND

Området er på folkemunne kalla "Snaugrinda" og er kjent for vind og blåst.
Ut i fra vindrosene som er registrert på Værnes ser vi at det er hovedsaklig vind fra øst og vest som preger regionen.
Vi har som strategi mot vinden planlagt en bebyggelsesstruktur som er tett og relativ høy på øst- og vestsiden av tomta.
I øst vil en husrekke på 4 etasjer løpe langs Brøsetvegen. Bebyggelsen blir brutt opp av gangstier inn til området. Der begyggelsen er brudt planlegger vi vegetasjon som kan bremse vinden som vil finne vegen inn på tomta.
I vest ligger næringsområdene. Disse byggene skaper vindskjerm for nordavind og kan ha opp til 8 etasjer.

VINDSKJERM MOT BRØSETVEIEN I VEST
Både begyggelsen og vegetasjon mellom bebyggelsen fungerer som vindskjerm for området.
Vegetasjonen gir glimt av livet på det nye boligområdet for forbipasserende. Mellomrommene skaper også rom for gangveier inn på tomta.
En fortetting av gata vil også gi en mere urban situasjon, hvor mulighet for kafeer, kiosk, og annen næring kan være en mulighet for å aktivisering av området i første etasje.

PRINSIPP-SNITT VEST-ØST
Kald luft får fritt gå i kuldedalen som faller fra sør mot nord.

Kald luft er tyngre enn varm luft og vil synke. Tomta heller mot nord.På sørenden av tomta er det en stor grop. I denne vil det samle seg kulde. Slik vi leser kotene på tomta har denne forsenkingen en gang fulgt tomta til nordenden. Antageligvis har gropa blitt tetta for å gi grunn for vegen som gir adgang til Regional Sikkerhetsavdelig Brøset . Vi velger å gjenskape forsenkiningen hele vegen gjennom tomta. Dette for å samle kaldluftsdraga som vil falle nedover tomta. Vi ønsker å bruke forsenkingen til å lage et vassdrag. Dette vil i tilegg gi vannspeil og atmosfære til området.

SOLDIAGRAM
Dette er solsituasjonen i Trondheim, varierende med årstidene, og tiden på døynet.
På grunn av relativt lave temperaturer er solvarme velkommen gjennom store deler av året. Det er derfor viktig at mesteparten av vindusflater er på sørfasadene og at romfunksjoner med størst varmebehov er lokalisert mot sør (passiv solutnyttelse). Det kan også monteres solceller for å supplere energibehovet.

VANNSAMLING Det regnar ein del i Trondheim... dette bil vi bruke for å gi området ein kvalitet. Ved å samle vatnet, føre det langs overflaten i renner og ned i kaldluftsdraget, får Brøset ei elv rennende gjennom området. Vann er magisk!

Eksepmpel på kanal som er bygd for å samle opp regnvannet. Bjølsen Studentby. LARK: Rainer Stange, Snøhetta.

Renne i vegen som fører regnvannet over bakken.
Årnes Skolegata, Snøhetta.

BEBYGGELSESPLAN

NY VEI TIL OMRÅDET
- 3 TYPER BOLIGSTUKTUR ,
AV TETT BEBYGGELSE
- PARK
- GRØNTDRAG
- VASSDRAG
- PARKERINGSKJELLERE
- MILJØVENLIGE BIKUBER,
SOM GJØR OMRÅDET TIL NOE EGET.
- KLYNGER AV ENHETER FOR FELLESKAPET.
- FORTETTING MOT VEI/ URBANISERING
- GRØNN BUFFER MOT PSYKIATRI
- FORTAU PÅ ALLE STØRRE VEIER
- BEPLANTNING LANGS
GANG- OG KJØREVEIER
- P- PLASSER MED GRATIS EL-UTTAK
BIL-POOL EKSEMPEL:

Mitt bidrag til utstillinga:

2007-12-12T07:48:00.001-08:00

VELKOMMEN!

Plakaten til utstillinga vår!

2007-12-12T07:46:00.000-08:00

Etter eit semester med maling, støyping, gipsing, bygging, teikning,plukking av søppel og filming, er årets "visuell kommunikasjon"-klassa klar for si årlege utstilling i gangen utanfor biblioteket.Kom og sjå!

NTNU en madrugada!

2007-12-12T07:40:00.000-08:00

(= i gryotta på spansk)

Skulevegen min i år ser slik ut! Dette er hovudbygget på Gløshaugen. Eg held til i Sentralbygget som ligg rett bak!

Apropo I et speil i en gåte:

2007-12-11T01:40:00.000-08:00

Nobels fredspris blei i går gitt til Al Gore og FN's klimapanel.

I forlengelsen av forige innlegg her på bloggen vil eg legge eit sitat frå Al Gore's tale:

Selv om det er et økende antall hederlige unntak, er det allikevel altfor mange av verdens ledere som i dag fortsatt kan beskrives med de ordene Winston Churchill benyttet da han forsøkte å samle verden mot den trusselen Adolf Hitler utgjorde: «De viderefører dette merkelige paradokset, de har kun besluttet seg for å være ubesluttsomme, bestemt seg for å være ubestemte, ubøyelige for bevegelse, faste i møtet med det flytende, alle med makt til å være avmektige.»

Prosjektbeskriving

2007-12-10T07:14:00.000-08:00

Min motivasjon til å ta kurset:
”Verda blir mindre og mindre, surrar raskare og raskare, gir fleire og fleire moglegheiter og eg får mindre og mindre tid!
Aldri nok tid til å eksperimentere med farger, materiale, teksturar, grafikk, til å oppdage, teste ut og vidare utvikle mine eigne uttrykksformer.
Det er eit sterkt ønske eg har hatt i mange år – å få tid til å utfolde meg på dette området. Og i denne samanheng er kurset ikkje mindre enn perfekt!”

Prosjektet mitt er eit produkt av engasjement og tankerekker som eg gjennom dette semesteret har visualisert. Tankens vegar er ikkje alltid så lette å styre. Og ofte mest interessante når tankane får vere frie.

No og då går det opp for meg kor lite vi bryr oss om problemet verden svever i. Vi høyrer det kvar dag. Klimaet truast frå alle kantar. Vi seier fine, kloke ord, men vi gjer verkeleg minimalt. Dette gjeld i alle nivå – frå dei mektige råd til mitt daglege liv. Dersom det kostar meg for mykje så ignorerer eg heller verdenssituasjonen.

Eg tok derfor til å male vindmøller. Eit symbol på rein energi. På å ta verda på alvor. På å handle.
Mange stadar i Noreg har det vore store protestaksjonar mot vindmølleparkar dei siste åra. Vindmøllene forureinar utsikta! Eg blir provosert. Dette blir for meg eit argument bygd på eit svært navlebeskuande verdsbilete. Vi bur i verdas rikaste land og burde vere dei første til å ta ansvar.

Ut av denne tankerekka kom ein trong til å arbeide med kontrastar.
Er vindmøller estetisk vakre eller ”forureinar” dei?
Det er ein enorm kontrast mellom det vi veit og det vi tar inn over oss.
Det er som om vi ser ut av vindauget vårt på ei verd som held på å rase saman, sukker, snur ryggen til og nyter vår reine, trygge, varme, kvite stove. Skrur opp varmen og tenner levande lys så gufset utanfrå ikkje når oss.

I mitt arbeid vidare med kontrastar mala eg bilete med kontrasterande fargar – det grøne mot det raude. Og i ei langt seinare fase – det gule mot det blå.
Utdrag frå bloggen min under arbeidet med kontrastar:
"Eg fascinerast av kontrastar. Det er ofte store kontrastar mellom ord og handling. I lys mot mørke. Det idylliske mot harde fakta. Eventyr mot røynda. Kan kontrastane vere to sider av same sak?"

Vidare leita eg etter kontrastar. Våpen er noko av det mest grusome eg veit. Harde fakta og det er ingen veg tilbake dersom dei har drept.
Glansbilete – eit bilete på eventyr - det yndige, uskuldige.
Slik dreia tankane mine seg inn på englar. Eg henta inn igjen rastreingsteknikken og mala ein svart engel på ei kvit blondegardin. Englane som vidare dukka opp på det raude og det grøne biletet var vanskelegare å få taket på enn blondeengelen.

Utdrag frå bloggen:
"Når vi er midt oppe i ein situasjon kan det vere vanskelig å fatte den. Vanskeleg å ta dei rette avgjerslene.Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå
samanhengen situasjonen stod i, og forstå den på ein annan måte.Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir dei meining."

Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."

Dette fører meg på mange måtar tilbake til utgangspunktet.
Velger vi å gjere speilet uklart så vi ikkje treng å sjå klart?
Kor lang avstand treng vi i tid for å sjå verda slik den er? Før vi klarer å løfte oss over detaljane som kan blinde oss? Før vi ser handlingane våre i ein samanheng som krev endring?

Blåbildet stadig undervegs!

2007-12-07T05:13:00.001-08:00

Gulebildets veg mot utstilling!

2007-12-07T05:10:00.000-08:00

Linotrykk 2

2007-12-07T05:03:00.000-08:00

Linotrykk!

2007-12-04T01:08:00.000-08:00

Hege og eg har starta trykkeri! Her preparerer vi ei 2mm papp-plate med "Skjellakk", også kalla "Kvistlakk". Det er ein lakk laga av billeskall og gjer pappen sterkare. Videre skal vi ripe inn ulike motiv i bitar av denne pappen og trykke bilete!

Dette er produksjonen anno 03.12.2007.
Det er skikkelig kjekt å sjå korleis fargar og utskjeringar i pappen skaper heilt ulike bilete.
Gleder meg til å ordne nokre av trykka fint i ramme og paspatur.

To be continiued!

Lys!

2007-12-03T14:15:00.000-08:00

Jobba meg lag på lag videre med biletet. No nærmer eg meg ferdigstilling! Må berre få litt englestøv til å dukke opp!

Eit nytt bilete på gang!

2007-12-02T10:20:00.000-08:00

Det er 1.søndag i advent og eg har tatt til på eit nytt bilete. Fekk berre arbeide 2 knappe timar i dag. Gleder meg til å fortsette på det i morgon!

Teknikk: Akryl på MDF-plate

Dimensjon: 122 x 122 cm

Nytt forsøk!

2007-11-29T07:15:00.000-08:00

Sprayinga av prikkane vart ikkje god nok i går så i dag mala eg over biletet og fekk hjelp av Hege til å halde sjablongen nede mot biletet medan eg spraya.
Og det blei mykje, mykje betre!

Var berre ikkje fornødg med bakrunnen da eg var ferdig..
.. så eg mala nokre strøk med veldig gjennomskinnelig maling OVER prikkane.
Og det funka! Eg er fornøgd!

Dimensjon blå-maleriet:
100 cm x 100 cm.

Teknikk:
Akryl og spraylakk
Her er litt av engleproduksjonen hittil. Den kvite engelen er ikkje ferdig enda.. men den krevde slik detaljering at eg måtte ha litt pause frå den.
Dette er dagens nye forsøksbilete!
Har mala ein "detalj" av det store, raude biletet!

Dimensjon: 1,22 cm x 60 cm
Zooma inn på detaljen.
Bileta på bloggen er tatt med min supermobiltelefon! Det duger. Om enn ikkje beste kvalitet!

Stykkevis og delt!

2007-11-28T06:37:00.000-08:00

Når vi er midt oppe i ein situasjon kan det vere vanskelig å fatte den. Vanskeleg å ta dei rette avgjerelsane.
Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå samanhengen situasjonen stod i og forstå den på ein annan måte.

Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.
Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir bileta meining.

Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":

"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."
Hovudmotivet i bileta er ein barneengel. Ariel; engelen i boka, er ein barneengel. Han har ikkje blitt så god på å gjømme seg for menneska enda og blir oppdaga av det kreftsjuke barnet, Cecilie!

Englane i bileta er heller ikkje alltid like lette å oppdage.
Dette er vel en engels vesen!

Innlevering Vis.kom. 3

2007-11-28T04:45:00.000-08:00

Fargane blei skikkelig skrudde når dei kom inn i bloggen.. men her er i innleveringa mi i faget Visuell Kommunikasjon 3.

Eg endte altså opp med ei potefølgje. I henne har eg presentert nokre prosjekt eg har arbeida meg tidlegare i studiet samt arbeidet med linjer, flater og logo. Logoen kjem til syne både nederst til høgre på kvar side + i modellfoto på dei siste sidene.
Grid-systemet eg har organisert portefølgja etter er fem ruter horisontalt og tre ruter vertikalt med mellomrom på 6 mm i begge retningar. Totalformatet er 42 x 20 cm.

Visuell Kommunikasjon 3

2007-11-19T08:34:00.000-08:00

Eg har tatt til på eit nytt kurs! Og innlevering er om ei veke!
Kurset er ei øving i grafikk. Vi skal
1. komponere linjer (horisontale og vertikale) og
2. flater (frå kontur til form)
3. LOGO som eit grafiks teikn i svart/kvit og
4. Konsept med eit gridsystem til portefølgje eller andre presentasjons formål.
Så er er litt av det eg har jobba med dei siste dagane:

LITT FRÅ LONDONTUREN!

2007-11-16T03:38:00.000-08:00

British Museum - nytt tak teikna av Foster+Partners.
Mange gode luncher blei inntatt på ulike kafèar. Godt etter lange økter med museums- og utstillings-trasking!
White Cube
Lysekorna i Albert & Victoria Gallery.
London Bridge!

Grafikk. Utstilling på Design senteret.
Og mote!

Sprekken gjennom betonggolvet på TATE Modern. En instalasjon som mest sansynlig blir permanent!
Inngangspartiet til British Museum.

Serpentine Gallery:

Ein temporær kunst/arkitekturinstalasjon. Er mellom andre teikna av arkitektar frå Oslokontoret Snøhetta.
Inne i paviljongen.

Lamper designa av Zaha Hadid. Utsilling av henne på Design senteret.
Modell av eit av Hadid's prosjekter. Ho har 250 arkitekter under seg og leverer mykje eksprimentell arkitektur. Ikkje alt har ord på seg for å fungere like bra.. Men veldig flott utsilling å sjå i alle fall!

LONDON!

2007-11-11T16:42:00.000-08:00

Saa er vi i LONDON paa studietur! Vi har no snart vore her ei veke og opplegget har vore intenst og veldig spennende! Har vore innom ein stor del av det London har aa by paa naar det kjem til museum og kunstutstillinger; Inspirerende. Gleder oss til aa komme heim og gi alt i innspurten foer det er VI som skal lage utstilling.. JOHOO!
Kjem heim tirsdag 13. novemer paa ettermiddagen. 13. desember skal vaar utstilling staa klar!

TRØNDELAGSUTSTILLINGA 2007

2007-11-01T07:36:00.000-07:00

Mitt bidrag til Trøndelagsutstillinga 2007! Så får vi sjå om eg blir refusert eller tatt med videre!

TRØNDELAGSUTSTILLINGA 2007
PROSJEKTBESKRIVING

Dei fire bileta eg sender inn er deler av eit prosjekt eg arbeider med som eg har gitt tittelen ”med skit på vingane”.

Eg er opptatt av kontrastane som omgir oss. Verda blir rikare av kontrastar. Ved å sette kontrasterande element opp mot kvarandre blir kvart av elementa sterkare. Lys er aldri så lyst som etter stummande mørke. Aldri har ei gruppe sterkare identitet enn når den står opp mot ei anna gruppe.
Verda blir fattigare å leve i dersom vi ignorerer ytterpunkta. Den eine sida av ei sak. Ved å sjå vekk i frå element vi ikkje kan like reduserer vi virkeligheita og lever i ei løgn. Verda er kontrastar med hav av nyansar i mellom. Tek vi vekk eit ytterpunkt svever nyansane heimlause.

Alle kontrastar er ikkje like lette å oppdage som til dømes korleis raud står i kontrast til grøn. Nokre kontrastar krever meir. Krever at vi lever oss inn i dei med meir enn auget. At vi ser. Forstår. Føler. Snakker. Kontrastar som ved erkjenning i sin natur krever handling.
Det er som om vi ikkje lar virkeligheta velte inn i dei varme stovene våre. Dei kvite, reine, varme stovene våre. Vi veit. Vi ser at verda øydeleggast. Vi taler kloke og opplyste ord. Men orda fører ikkje til handling og blir dermed tomme ord. Og vi blir englar med skit på vingane.

LAG FRAMHEVAR KVARANDRE

2007-10-31T04:22:00.000-07:00

SJABLONG

2007-10-30T05:22:00.001-07:00

Etter å ha kutta ut 2378 hull var både fingre og rygg ganske slitne.. 2 dagsverk tok det meg å gjere ferdig denne sjablongen!

Ut av hulla skinner motivet fram.

Teknikk:
MDF-plate
Akrylmaling
Akryl spraylakk
Sjablong av papir

DogA - Norsk Design og arkitektursenter

2007-10-29T04:45:00.000-07:00

Merethe frå gamleklassa og eg tok oss en tur på utstilling. I anledning årets arkitekturtrienale arrangerast utstillinga Culture of RISK som utforsker risiko som innovasjonsfaktor.
Nyskapande ingeniørkunst og innovativ arkitektur er presentert i denne samanheng.

Havvindmølle.
Sjekk dimensjonane i forhold til Oslo Plaza!!!

Utrulig fine collagar som gav uttrykk til idèar eg har hatt i hovudet heilt sidan semesterstart!

Utstillingslokalet.
Det var arkitektkontoret Hellsten og Gilhardi som hadde avsvar for oppsetting av utstillinga.
Dei var lærerane mine på Urban Design-kurset på AHO i fjor. Veldig dyktige menneske!

HAUSMANIA

2007-10-29T04:35:00.000-07:00

Veggen til Hausmania i Oslo var nymala då eg gjekk forbi. Eg likte historia dei ville fortelle gjennom bileta.

Heilt sidan vi starta semesteret har eg vore opptatt av dualitetane vi stadig omgir oss med.
Vi menneske seier ein ting men gjer det motsatte.
Forstår ein ting.. men tek ikkje konsekvensen av kunnskapen vi tilegner oss.

Vi forstår at verda ikkje toler forbruket vårt.. men vi endrar ikkje forbruket. Verken på nasjonalt eller personlig plan blir konsekvensane tatt alvorlig.
Flotte ord blir uttalt. Men utan handling blir dei Ord utan meining.

GLANSBILETE 2

2007-10-22T14:35:00.000-07:00

Om det er dommeren i Idol, ein seriemorder eller ein glansbildeengel vil vise seg!
Om den blir ensom eller ein del av eit englekor vil det også komme svar på i løpet av dei neste dagane!

Status: Under produksjon!

Det må berre bli litt mørkare

2007-10-22T14:17:00.001-07:00

Nokre bilete frå skapelsesprosessen til eit bilete.
Eg ville male mørke. Mørkets store kontrast er lyset. Ved møte med mørke etter lys blir mørke ekstra stummende.

Akryl på MBF-plate.
Dimensjon: 1m x 1,22m

Mala med pensel, papir og tøybiter.

FRAMTID

2007-10-19T09:00:00.000-07:00

Lagvis og delt flettar bileta seg saman. Det raude reiknet tyder "framtid" på kinesisk. Eit objekt av framtida trenger seg fram gjennom prikkane. Skuggar.

Biletet er mala i akryl på plastduk.
Dimensjon: 1m x 1,26m

På blondegardiner

2007-10-15T07:23:00.001-07:00

Prikker i ulike størrelser satt saman. Ein lys skikkelse malt av svarte prikkar på kvite blondegardiner.

Størrelse: 1x1 meter

VERKSTADEN VÅR!

2007-10-11T04:06:00.000-07:00

Eg har laga eit maleri på ein halvtranparant plastduk og snekrer no rammer til å feste duken på.
Verkstaden på NTNU er skikkelig bra. Alt ein kan drømme om ( i alle fall eg) av vertøy og ekspertise!

Takk til begge verkstadmeisterane for all hjelp ..
eg har dei siste dagane kløyva, vinkelskore, fresa ut spor, limt, stifta, bora, skrudd, pussa og pussa!

Artig!
Her står eit av vidundera! Blir kjekt å få strekke plastduk og andre stoff over rammene!

SE HVA SOM SKJER!!!

GLANSBILETE

2007-10-11T03:58:00.000-07:00

Noko av det vakraste og mest uskyldige eg kan komme på er glansbilete.
Funderer på kva eg skal sette glansbileta i mot for å forsterke dette inntrykket.

Ein prosess er i gang.
Testar på vegen..
Finst det glansbilete i verkelegheita? Ville det ha vore lykke å vere eit glansbilete? Blir glansbilete kanskje ekstra glansfulle i møte med ein kontrast? Hadde livets glansfulle dagar vore så skinande dersom vi ikkje hadde hatt orkan og ruskever innimellom?

Kontrastfylt forhold mellom stoff og motiv

2007-10-11T03:49:00.000-07:00

Prikkedøden

2007-10-09T01:49:00.000-07:00

Verda er full av kontrastar

2007-10-09T01:39:00.000-07:00

Ein kommentar til verdenssituasjonen..
Kontrast

Resultat av kontrastar
Kan kontrastar settast i system.. eller lever dei sine egne ustyrlege liv?

KALIGRAFI 2

2007-10-03T06:18:00.000-07:00

I dag gjekk vi vidare og lærete nye teknikkar. Andre måtar å bruke penselen på.
I Kina teiknar ein perspektiv ved fargegradering.. ikkje linjer som er tradisjonen her i vesten.
Dette fekk vi prøve oss litt på og det var ganske vanskeleg. Trikset er å bruke lite nok tjus og så få linjer som mogeleg!

Å teikne ein stein.. eller eit fjell!
"Under sola, under månen, midt i havet og himmelen flyter eit fjell."
"Sol og måne lyser over menneska. Barn og mor er trygge."

"Solas munn og månens auge lyser over fjellet."

KALIGRAFI

2007-10-02T06:41:00.001-07:00

I dag hadde vi kurs i kaligrafi - ein japansk teikne/skrivekunst! Kunsten kan samanliknast med samuraikunsten. Du må vere konsentrert, rolig, ha balanse og kontroll for å mestre kunsten. Etter kamp fortsatte samuraiane å trene seg i kaligrafi!

Teiknet over tyder "Framtid". Det har strekar i alle åtte retningane ein teiknar i!

Så skulle vi skrive dikt på kinesisk. Eg mala meg desse bileta/dikta:

"Midt i ein stor, stor skog står eit lite trygt hus. I denne stova bru ein mann, ei kvinne og ein gris."
"I det mørkaste mørke, mellom ei røys av store kampesteinar ligg ein ørliten stein og lyser."
"Trygt hus"

Biletet over er eit døme på korleis enkeltteikn blir sett saman og gir ny meining:
Tak + kvinne = trygt hus!!

Biletet ved sida av:
Jorde + styrke = mann!

KONTRAST 2

2007-10-02T06:34:00.000-07:00

Livet er fullt av kontrastar. Eg er i ein prosess der eg prøver å visualisere nokre av dei. Her øyeblikk frå gårsdagens arbeidsøkt!
Dette biletet står i kontrast til mitt tidlegare "Rosastorm". Raud og grøn er som kjent komplimentærfargar!
Brukte mykje av samme teknikk med testa dei ut litt vidare og la til nye element på dette maleriet.
Arbeidsbordet mitt!

Stemningsrapport frå salen

2007-09-27T07:52:00.000-07:00

Hege vever av tapet!
Og eg har laga meg blanke plater ved sida av!
Klar for nye startar!
Guro frå Stavanger bygger!
Magnus frå Alta lager film. Han kjørte Oslo-Alta sist helg og tok bilete kvart 5.sekund!

VI HAR DET KJEKT!!

Trøndelag Senter for Samtidskunst - FIGUR

2007-09-27T07:39:00.000-07:00

Dette seier senteret om utstillinga:

"Utstillingen FIGUR er kommet i stand som ett svar, blant mange mulige, på spørsmålene ”Hva er skulptur?” og ”Hva er skulptur i vår tid?”For å begynne i det ekstreme, kan vi si at alt som er skapt av mennesker, kan betraktes som skulptur, forutsatt at det har høyde, bredde og dybde. Mao. at det er tredimensjonalt. En bil, en bygning eller en betongblander er selvsagt ikke skulpturer i vanlig forstand, men de er eksempler på noe som mennesker har gitt form og - figur!"

De inviterte kunstnerne er representert med følgende arbeider:

o Bendon, Paul M., "Foldsjøen", bronse/støping/patinering.
o Carter, Joseph, "Vitriarius", gips/modellert leire/støpt.
o Daren, Oddvar I.N., "The ring of fire", mdf/div. tekn.
o Evjen, Jan Eirik, "Æol", messing/granitt.o Gangvik, Espen, "Ascending #2", stål/lakkert.
o Gilberg, Magnar/Nyjordet, Bjørg, "Jeg er havren, men hvor faen er bjellene?", halmballer av havre.
o Mo, Jorun Kraft, "Spenninger", hassel.o Mobeck, Kari Elise, "Lånte figurer, et stilleben", div. tekn.
o Moe, Jørgen, "Throw up", keramikk/glasur/billakk.o Morgenstierne, Merete, "Sarabande", gips/støpt/modellert.
o Myskja, Kristoffer, "Lyden av bomull, lyden av kaffe, lyden av gull", blandet teknikk.
o Schjetne, Tone Thiis, "Akrobat", polykromert bronse.

Galleri-sg, Kjøpmannsgt. 37

2007-09-27T07:27:00.000-07:00

I går var vi på utstilling med Jostein Kirkerud og Ingar Øistad. Jostein Kirkerud viste oss rundt og snakka om kunsten sin, faget og teknikk. Inspirerende!

Eg stpurte læraren vår i går:
"Når veit ein kunstnar at bilete en arbeider med er ferdig?"

Jostein svarte:
"Det er ikkje ferdig før det er solgt! Først då må ein seie seg ferdig med det."

Kirkerud benytter seg av ulike verktøy i maleria sine. Akrylmaling med ulike børster, blyantstrek osv. Ulike teknikkar gir bileta liv, meiner han.

Dette er eit bilete av Ingar Øistad. Han var Jostein sin lærar tidlegare og no arbeider dei ein del saman. Dei setter begge teikning høgt.
Så enkle strek.
Men langt frå ein krusedull eit barn kunne laga.
Strekane er fulle av utrykk!

Å la malinga leve som den vil

2007-09-25T13:40:00.000-07:00

Eg tek for mykje av styringa.. og er for forsiktig.. var to av mange tilbakemeldingar i dag. Eg må la materiala få leve sitt eige liv.

Så da prøvde eg å sjå kva malinga hadde å seie!!
Og det var ganske artig, egentlig!
Så her to bilete av dagens prøver.
Har hatt ein utfordrande men veldig bra dag!

Ved sida av meg..

2007-09-25T13:34:00.000-07:00

står Hege og vever tapetstrimler! Ho miksar ny kvit tapet med gamle restar ho har funne heime hos bestemora. Det blir skikkelig fint. Planen hennar er å veve 3 ulike "teppe". Alle med likt mønster av ulike bestemor-tapetar!

KONTRAST

2007-09-25T12:16:00.001-07:00

Eg fascinerast av kontrastar. Det er ofte store kontrastar mellom ord og handling. I lys mot mørke. Det idylliske mot harde fakta. Eventyr mot virkeligheta. Kan kontrastane vere to sider av same sak?

Form og farge!

2007-09-25T12:12:00.000-07:00

Eit av småbileta eg har eksprimentert meg fram til dei siste dagane er ferdig.

Diplomutstillingplakatkonkurranse!

2007-09-25T12:05:00.000-07:00

Hege frå Sykkylven og eg har saman laga 4 forslag til plakat til Diplomutstillinga her ved arkitektutdanninga på NTNU.
Dette er teksten som vi sendte med plakatane:
"Vi ser for oss at plakaten skal trykkast i silketrykk. Teknikken er tatt omsyn til i designet på plakatane. Ved bruk av denne teknikken blir alle plakatane eit særpreg, og kan i seg sjølv gi eit bilete på handverket og mangfaldet i faget. Vi er interessert i å ta på oss trykkinga av plakatane, og har moglegheit til å bruke grafikkavdelinga på KiT til dette arbeidet med hjelp av faglærar der."

MEG I AKSJON!

2007-09-20T14:28:00.000-07:00

Nokre bilete frå siste epoke i trykkinga og i oppvasken! Høytrykkspyler, kjemikalier, avsug og hørselsvern gjorde susen!

SILKETRYKK 4

2007-09-20T01:41:00.000-07:00

Det er berre to ting som kan begrense ein trykkeprosess!
- Lommeboka di og fantasien!!!
Sitat Hermann Isaksen (leiar for grafikkavdelinga på Kunstakademiet i Trondheim).

I går trykka vi den raude og den gule fargen på 19 papir. I dag fullførte vi verket med å trykke dei svarte motiva. Så her ser du rasultatet etter 2 dagars workshop på silketrykk!

Ramma med nylonduk med motiva våre "lyst" ut av den grønne filmen.

Så åpna vi pressa!

Hermann Isaksen viste oss mange trykk laga av kunststudentar og kunstnarar som har vore innom Kunstakademiet. Mykje tøft!

SILKETRYKK 3

2007-09-18T06:06:00.000-07:00

Så har vi fått lære ein heil del om silketrykk.. eller silkscreen om du vil.
Faktisk bruker ein ikkje silke lenger.. men det var slik metoden var opphaveleg og derav navnet. I dag bruker vi nylon til å overføre biletet med.
Skal prøve å gi eit raskt samandrag av korleis vi utførte vårt silketrykk:

FØREBUING
1. Lag motivet du vil trykke i svart kvitt (teikning, bilete osv.)
2. Kopier det på ein transparant
3. La ein ny blank transparant oppå og mal med svart akrylmaling der du vil ha ein farge nr. 2
4. Kutta til ein film som gir felt med farge nr. 3

LYSEKSPONERING
5. Forbered ramma med nylontrekk: satte den inn med rennende film som stivner over natta. ( Denne filmen herder ved påføring av ultrafiolett stråling).
6. Legg motivet (sjå punkt 1) framfor nylonfilmen og eksponer flata med ultrafiolett lys (3000 KW). På denne måten herder ikkje filmen som ligg UNDER motivet vårt.
7. Vask av uherda film med vatn - dvs at motivet kjem fram som blankt!
8. Tørk ramma!

TRYKK
9. Legg ramma på trykkebordet med papir i ønska størrelse under.
10. Før på rikeleg med ønska farge akrylmaling oppå nylonduken.
11. Dra malinga hardt over nylonduken med ein nal slik at malinga pressast gjennom nylonduken der filmen er fjerna ( sjå punkt 6 og 7).
12. Løft vekk ramma og ta ut papiret. Trykk nummer en er klart!
13. Gjenta samme prosess ( punkt 5 - 12) med dei andre typane motiv.

Vindmøllene kjem til syne

2007-09-18T00:18:00.000-07:00

Tapeteknikken testast i ulike variasjonar!

2007-09-18T00:14:00.000-07:00

Eg har dei siste vekene testa ut ein malemetode med bruk av tape. Eg bruker akryl (vannbasert maling). Lag med transparante fargar malast, eg taper så over enkelte område på kvart av laga (som td. dei kvite vindmøllene eller røyrslelinjene rundt dei) og det oppstår kule fargekombinajsonar. Har fått meg nokre overraskingar når eg til slutt tar av alle tapebitane i dei ulike laga! Artig.

Silketrykk 2

2007-09-17T02:47:00.000-07:00

Driver og leiker meg fram til ulike svart/kvitt bilete som kan trykkast i morgon.

Førebuing til silketrykk

2007-09-13T05:43:00.000-07:00

Neste veke skal vi til Kunstakademiet og lære om silketrykk.
Derfor må vi ha klart kvart vårt svart-kvitt bilete til å arbeide med.
Vi har valgt å ha temaet "mennesker" og sidan eg arbeider med globalt fokus for tida valgte eg å la dette prege også denne oppgåva.

Visste du at det er 6 675 311 799 mennersker i verda i dag?
worldometers.info

Dagens malerstrøk!

2007-09-12T07:31:00.000-07:00

VERDENSKUNSTEN 1

2007-09-10T13:30:00.000-07:00

Då har eg tatt til på den 654 siders tunge boka til E.H Gombrich som prøver å samanfatte verdenskunsten.

Han starter innleiinga med å seie:

"Egentlig eksisterer det ikke noe slikt som kunst - det finnes bare kunstnere."

Gombrich meiner at det ikkje er så viktig kvifor vi likar eit bilete eller ei statue. Nokon kan like eit landskap fordi det minner om heimplassen deira, eller eit portrett fordi det minner om ein ven. Det er ikkje noko gale i det. Når vi ser eit maleri blir vi minna om ei rekke ulike ting som er med på å bestemme om vi liker biletet eller ikkje.

Vi menneske blir tiltrekt av det vakre. Men denne forkjærleiken for det skjønne kan bli ei hindring dersom den får oss til å snu oss vekk frå verk som forestiller eit mindre inntakande motiv. Den store tyske malaren Albrecht Dürer teikna uten tvil si mor med stor kjærleik. Dürer sine inntrengande studie av forgremma alderdom kan gi oss eit sjokk som får oss til å vende oss frå det. Likevel vil vi bli rikelig belønna dersom vi kjemper mot den første motviljen, for Dürer si teikning er i si hensynsløyse og opprikigheit eit stort verk.

Ofte prøver vi å gjengi naturen så sannferdig som mogeleg. Då Picasso skulle teikne ein hanekylling blei han ikkje tilfreds med den direkte gjengivinga av fuglen sin utsjånad. Han ville få fram det aggressive, frekke og tåpelige hjå den. Han greip med andre ord karikaturen. Og for ein overbevisnade karikatur!

Ein får aldri lært nok om kunst. Det finst alltid nye ting å oppdage. Store kunstverk virker forskjellige kvar gong ein står framfor dei. Ikkje nokon må tru at ein veit alt om kunsten, for det gjer ingen. Kanskje er ingenting så viktig som nettopp dette:

For å glede oss over kunst må vi ha eit åpent sinn, eit sinn som er klart til å gripe ei kvar antyding, som er mottakelege for einkvar skjult harmoni, men som framfor alt ikkje er forvirra av lange og fine ord og ferdilaga fraser.

Det er uendeleg mykje betre å ikkje vite noko om kunst enn å ha ein halvviten som skaper snobberi.

Denne boka tek for seg kunsten si historie - det vil seie arkitekturens-, maleriets og skulpturenes historie.

Grafikk 2!

2007-09-06T04:55:00.001-07:00

I dag lærer vi metoden - "gummitrykk". Det er en type litografi. Metoden gir mulighet for å trykke kopiar av fotografi. Ved å utsnytte seg av den kjemiske sanning at vatn og olje fråstøtar kvarandre kan en få oljemaling til å feste seg i blekket på kopien!

Grafikk!

2007-09-05T06:54:00.000-07:00

Her er nokre bilete av dagens produksjon!
Har lært to ulike måter å trykke på:
- Dry Point (primitiv, tradisjonell metode. Mykje brukt av Picasso)
- Intaglio ( metode utvikla av Octavio)

Viktig om trykk:

PAPIR:
Ein bør bruke papir med minst mulig syre i. Dette for at bileta skal kunne halde seg i 100vis av år utan å gulne og bli stive.
Bruk papir med LITE lim i. Av denne grunn er ikkje akvarellpapir egna for trykk.

FARGE: Vi brukte oljemaling av KOKT linolje i trykka. Bruk hansker for å beskytte huda mot metalla i malinga. Over tid kan dette skade kroppen.

VER PRESIS! Det er veldig lett å søle farge utover papiret under prosessen. Ha derfor reine stasjonar!

I gang!!

2007-09-04T06:34:00.000-07:00

Eg er i gang! Har snekra rammer og grunna MBFplater i dag! Føltes godt å dra første penselstrøket.

Dette er arbeidsrommet vårt dette semesteret. I morgon skal vi ha kurs med Octavio - ein mexikansk kunstner. Han skal vise oss ulike trykkekunstar - på maskina i forgrunnen av biletet!

Då får eg gå å sjå om grunninga har tørka!

Kjell Erik Killi Olsen - utstilling i Trondheim

2007-08-30T15:58:00.000-07:00

Om Kjell Erik Killi Olsen er det sagt:
Kunstneren er født i 1952 i Trondheim. Han blir beskrevet som kunstens popstjerne og skaper kunst som treffer rett i hjertet.
Killi Olsen er utdannet ved Statens Kunstakademi og ved et kunstakademi i Polen. Kunstneren er internasjonal og har holdt en rekke utstillinger i flere land i tillegg til i Norge. Alle betydningsfulle gallerier og muséer har kjøpt kunst av Killi Olsen.

Form!

2007-08-30T15:15:00.000-07:00

Johan Slørdal gav meg denne sære forma opp i hendene..
her ein fotografisk dokumentasjon.
Mulig at det dukker opp fortolkninger av objektet utover i bloggen!

SUPERSTUDIE 1: KINA

2007-08-29T02:28:00.000-07:00

TRADISJONELL ARKITEKTUR

Logikk
En kinesisk struktur er basert på prinsippet om balanse og symmetri.
Kontor, boliger og palass lar alle hovedstrukturen vere ein akse som vender seg mot sør. Sekundærstrukturane underordner seg denne logikken i fløyer mot vest og aust. Distribusjonen av interne rom reflekterer dei kinesiske sosiale og etniske verdiane. Hierarkiet innan ein familie gjespeglar seg i arkitekturen.

Tak

Tak er veldig viktig i den kinesiske arkitekturen. Ikkje berre beskytter dei mot den fysiske virkeligheita. Vonde krefter blir av buddistane sett på som rette linjer. Av denne grunn er taka alltid kurva - for ikkje å invitere vonde ånder!

Hagearkitektur
Er ei anna form for kinsesisk arkitektur som er ein del av den rike kinesiske arven. Hagearkitekturen er ein kombinasjon av menneskelaga panorama og naturleg landskap.

Feng shui
I arkitektnytt 2004/13 kan du lese ein utfyllande artikkel om Feng shui, østen sin arkitekturmanual.

Teaser:
"Feng shui er kinesisk arkitektur- og miljøanalyse, og hører til de geomantiske vitenskaper. Dette fagområdet beskriver hvordan den levende jordens energisystem virker, og hvordan mennesket påvirkes. Geomantikk har alltid vært de innviede arkitekters eiendom, men vestens tradisjoner er nå nesten glemt.
Feng shui er derimot spredt og popularisert over hele verden. Ofte er det de enkle og overfladiske deler vi får høre om. Intensjonen her er å presentere den dypere delen av feng shui, som kalles kompass-skolen."

Om du vil lese meir:
http://www.arkitektnytt.no/page/detail/article/10831/news-4-258.html

KINA - NY ARKITEKTUR

Er den nye arkitekturen i Kina kinesisk?!

"China's going to have its own Le Corbusier": Zhang Xin

High profile architects and real estate developers are accused of using China as a place of experimentation. Zhang Xin, Co-CEO of SOHO China, the country's most succesful real estate developer, asks: What's wrong with that?
Every creative industry needs to experiment.
Zhang Xin talks to Daragh Moller.

Q1. Real estate developers like SOHO China have been criticised for passing over the opportunity to highlight the work of Chinese architects in favour of working with international architectural "stars." Some of SOHO China's most ambitious projects are designed by international "star" architects such as Peter Davidson, Zaha Hadid, Patrik Schumacher and Riken Yamamoto.
What does this say about China's architects and the state of a national or "indigenous" modern architecture?

I haven't seen anything that could be described as Chinese architecture in the last hundred years, frankly. When you consider Chinese architecture you immediately refer to architecture like the Forbidden City. A lot of China's urban architecture was built between the 1950s and early 1970s and mostly in a Russian style that was already no longer Chinese.

(les resten av dette intervjuet på http://www.btmbeijing.com/contents/en/btm/2004-09/cover/soho)

Mykje ny eksprimentell arkitektur har altså blitt oppført i Kina dei siste åra.
Her er nokre døme:

Casino of Macau, China
http://www.paul-andreu.com/pages/projets_recents_macao_gb.html

National Grand Theater of China, Beijing
http://www.paul-andreu.com/pages/projets_recents_operapek_g.html

Technology and Science Enterprising Center, Chengdu
http://www.paul-andreu.com/pages/projets_recents_chengdu_gb.html

Oriental Art Center, Shanghai, China
http://www.paul-andreu.com/pages/projets_recents_oac_gb.html

CCTV - STATION AND HEADQUARTERS, CHINA, BEIJING, 2002
http://www.oma.eu/index.php?option=com_projects&view=portal&id=55&Itemid=10

BeijingMan - med til dømes 798 New Art District
http://beijingman.blogspot.com/2006/01/branding-and-dashanzi-art-district.html

BEIJING BOOKS BUILDING, CHINA, BEIJING, 2003
http://www.oma.eu/index.php?option=com_projects&view=portal&id=38&Itemid=10

Ein plan!

2007-08-28T06:36:00.000-07:00

Har ein liten plan:
- lese Verdenskunsten frå perm til perm
- kvar veke har eg fokus på eit nytt land og gjer eit superstudie på landet sin arkitektur
- arbeide i mørkerommet vi har på salen
- øve meg på å sjå og formidle det eg ser raskt:
skisse min. 50 stk skisser kvar veke (dvs. min. 800 skisser dette semesteret!)
- male meg gjennom eit tema (vurderer klimadebatten)
:)

VISUELL KOMMUNIKASJON

2007-08-27T07:01:00.000-07:00

Eg har fullført bachelorgrad i arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo og har no forflytta meg nordover. Trondheim og NTNU er basen eg skal tilbringe mykje tid på dei neste to åra fram mot målet - å bli en skikkelig arkitekt :)
Det første kurset eg skal ta ved NTNU heiter Visuell Kommunikasjon.
Nærmere beskrivelse av kurset kjem seinare..
Kunstner Erling Rhode er faglærar. Ellers skal vi ha gjesteundervisning av ein meksikansk og ein japansk kunstnar.
Eg starta semesteret med ein inspirasjonstur til Oslo!
Legger ved nokre bilete frå Munch Museet:

KLANENS LEIKARGRIND

2007-08-27T06:48:00.000-07:00

2007-08-27T05:19:00.000-07:00

Alle stadioner som bygges i dag er privat finansierte og i følge Entra kreves det 60.000 m2 næring for å realisere en stadion for VIF. Vi har 25.000 m2 næring i stadion og 50.000 m2 fordelt på tre anlegg i parken.
I tillegg til den private finansieringen vil det også av flere grunner være interessant for kommunen å investere i prosjektet fordi det vil gi mye igjen til byen; opprusting av breddeidretten, styrker lokalmiljøet og ny turistattraksjon. For at denne ikke skal skape en ekskluderende næringpark har vi lagt en premiss om at all aktivitet på bakkeplan skal være tilgjengelig for alle. Ved å kombinere park og næring dannes en hybrid. De to komponentene beriker hverandre og sammen med aktivitetspunkt i parkkjernen skaper de bruksparken.

Fleksibel fasade

2007-08-27T05:18:00.000-07:00

Fleksible veggar til stadionen. Kan til dømes vise lagoppstillinga til heimelaget.
Når kampen nærmar seg slutt kan veggane trekkast til side og publikum
kan fritt forlate stadionen i alle retningar.

Ny norsk parktypologi

2007-08-27T05:14:00.000-07:00

Utformingen av parken er basert på kjente norske elemnter i ny organisering.

Bjørkeskogen, løvetannenga og mosedekket brukt i ny setting.

PARKPLANEN

2007-08-27T05:05:00.000-07:00

VIF får i større grad enn i dag et eget område der flere av deres aktiviter kan samles. Dette, i
kombinajson med at parken brukes hele tiden av andre, vil bidra til å skape en større bevissthet rundt VIF og gi forreningen en sterkere identitet.

I Aftenposten 23.05.07 uttaler Ingebrikt Steen Jensen: “Det skal ikke mange ungdommer på skråplanet til, før det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på stadion.”

Vi tror at et stadionanlegg alene ikke er nok til å skape en møteplass for ungdommen og lokalmiljøet. Men ved å integrere breddeidretten i større grad vil man skape et lokalmiljø som er aktivt og levende hele uken, og ikke bare annenhver helg når det er kampdag. Parken vil i tillegg til idretten romme andre kulturelle aktiviteter som konserter og utstillinger og dermed
tiltrekke seg et enda bredere publikum.

BRUKSPARK

2007-08-27T04:14:00.000-07:00

Valle er i dag en grønn lomme i et område preget av næring. Dette er en urbanitet vi vil beholde og videreutvikle i prosjektet vårt. Vi vil beholde Valle Hovins åpenhet, men gjøre den tilgjengelig for flere brukergrupper. Vi vil gi Oslo en ordentlig brukspark.

Få vet hvor Valle Hovin egentlig ligger. Den mentale avstanden til området er mye lenger enn den faktisk er, for står du på Jernbanetorget i sentrum er det like langt til Frognerparken som
det er til Valle. Det går flere gå- og sykkelstier gjennom området i dag. Men siden få kjenner til
området blir disse i hovedsak brukt av folk som bor i tilknytning til den.
Ved å skape en brukspark kan Valle bli et aktivt område som appelerer til flere enn fotballspillere og skøyteløpere. Slik skapes en større bevissthet rundt området, og stiene gjennom østparkene kan bli en alternativ turløype med Valle som et stoppepunkt.

Modellbilder

2007-03-28T04:18:00.000-07:00

Enjoy the ride!

2007-03-15T06:31:00.000-07:00

Parkering er undervurdert!

Vi går for et minimumsantall parkeringsplasser i forhold til stadionprogrammet som skal inn på tomta. Dvs. 2000 parkeringsplasser.
Vi deler parkeringsareasla i 3. To "piruetter" leggast i nedre del av Valle. Slik skaper dei eit inngangsparti til parken samtidig som bilistar kan kjøre gjennom deler av parken på leiting etter ledig parkeringsplass.
Midten og hovedareala av parken er bilfrie.
På nordsida av stadionen ligg eit eget parkeringshus i 3 etasjer. Nederste etasje kan tidvis sperrast fullstendig. Andre etasje er på bakkenivå og går i ett med en skatepark. Skaterar med fleire kan benytte seg av desse heile dette nivået når det ikkje er kamp på stadion.
Areala kan programerast til breaking, grafittikunst, go cart, paintball mm.

Premiss:
Alle arealer på bakkenivå er til ei kvar tid tilgjengelig for parken sine brukarar!

Piruett-parkering

Parkering i tre etasjer med multiprogramering av parkeringsarealer

Skiveprinsippet

Diamonds are for ever!

2007-03-15T06:11:00.000-07:00

En park skal formast. Og ein park kan formast på så uendelig mange måtar. For å nærme oss eit organiseringsprinsipp laga vi oss tre mulighetsstudier:

1. Diamonds are for ever

Konsept:

Parken er i belagt med ulike typer dekker. Mesteparten av parken er på bakkenivå, men noensteder i parken vil den brette seg over noen bygningsvolumer som rommer næringen.Stadion vil på samme måte bli en integrert del av parklandskapet, ved at landskapet bretter seg inntil og over. Dekkene danner klare avgrensede områder; aktivitetsområder og åpne plasser. 45 500 m2 næringsareal (grunnflate).

2. Storyboard

Konsept:
Lanskapet organiseres i striper, og hver stripe blir dekket av et bygningsvolum.Disse konstruksjonen vil danne et bølgende landskap, der rommene under vilinneholde næringen. Parken sprer seg utover over volumene, og hver stripe fårulike karakter både i form av dekker og aktiviteter.
50 000 m2 næring i grunnplan.

3. Pumpki Pie

Konsept:
Volum skytes opp av dekket og danner orienteringspunkt i parken.Stisystemet organiseres ut i fra disse volumene og skaper sammen med volumene differensierte rom i parken.
Første etasje i volumene som ligger spredt rundt har et åpent preg og er tilgjengelig for alle brukerene av parken.
Stadionbygget skytes ut som det klart største volumet i parken.

AREAL
Grunnflate: 60.500 m2.

Grunnflate + 10 etasjer næring i stadionbygget: 159.000 m2

Grunnflate + 10 etasjer i stadionbygget + 3 etasjer i oppbrettbygg: 229.000 m2

Oslo ØstPark

2007-02-20T06:54:00.000-08:00

Valle Hovin er eit område som i dag assosierast med fotball, konsert og skøyter.
Det er brukergruppene til desse aktivitetane som bruker Valle. For resten av menneska som bor rundt er det ikkje mange grunnane til å benytte seg av området.

Om du tar utgangspunkt i Oslo S er det td.
- kortare til Valle Hovin enn til Frognerparken
- like langt som til Sagene
Den psykologiske avstanden til Valle er i dag mykje lenger .

Valle er ei grønn lomme i eit område prega av næring.
Vi vil behalde Valle Hovins åpenhet men samtidig gjere den tilgjengelig for fleire brukergrupper.

Ved å gjere området tilgjengelig og lage ein park vil det få ein større verdi for langt fleire enn det har i dag. Vi øsnker å skape ein ny parktype i Oslosamanheng. Ein park som aktiviserer på ein anna måte enn til dømes Frognerparken. Parken blir østkantens storpark!

Paken bindes saman med områda rundt via gang- og sykkelstier som går gjennom området. Bilar førast til parkeringshus under bakken.

Vi ser for oss bruk av ulike typer dekker. Under, i og over desse dekka er det langt punkt med ulik type næring og aktivitetsmuligheter. Ein kan velge mange ruter mellom desse punkta og møte på områder der det er tilrettelagt for ulik aktivitet.
Landskapet formast og skaper rom for td. amfi, konsertområder, dalar, scatebane, idrettsområder og skogar. Lanskapet leder fram mot den nye VIF-stadion.

Valle Hovin

2007-02-07T06:38:00.000-08:00

Februar er her og Tone og eg koser oss på skulen!

Vi driver og blir kjent med Valle Hovin og området rundt. Ganske artig! Sist veke laga vi eit scenario der vi teikna skøytepark på Valle i sammenheng med OL 2018 i Oslo!

Slik blei planen:

Og etter OL blir området transformert til en VIF-park som vil sjå slik ut:

Ei skøytebane suser gjennom heile området og binder dei ulike aktivitetane saman. I lag med områda som dannast mellom bevegelsesbanene blir Valle ein park det er spennende å vere i. Ikkje berre for dei som trener der. For det er jo stort sett dei som surrer seg opp på området i dag. Eg hadde vore der to gongar før.

Om sommeren blir den svevende skøytebana gjort om til ei jogge/sykkelbane. Har vist litt av livet som selvfølgelig oppstår på desse collagene:

Historia om Valle Hovin er to be continiued!

Denne veka trener vi oss i å vere parkmesterar.. så får vi sjå kvar det ber hen!

Et nytt år!

2007-01-18T07:16:00.000-08:00

Eg er tilbake i Oslo.

Etter ei juleveke heime og ei veke på KRIK sin nyttårsleir - EXPLORE - på Lillehammer satte eg meg på toget. (Sjekk ut www.krik.no/explore)

Hadde så to gode, gode veker hos Vegar i Børsa. Luksus å vere litt lenge saman.

Dette semesteret studerer eg Urbanisme.Eg skal faktisk teikne Vålerenga sin nye fortballstadion :)

GLEDER MEG!

Denne første veka bygger eg modell av Herzog og de Meuron sin Olympiastadion i Beijing. Fantastisk kul!

Sjekk da:

Fint med eit nytt år!
Har trua på at det skal bli et fint et!

To trehus på Grønland!

2006-12-19T01:21:00.000-08:00

Her er dei to trehusa eg har teikna på dei siste månadane!
Om 6 timar fell sensuren og glassa hevast!
Det bli stas!

I morgontidleg set eg meg på flyet til Vigra.
Gleder meg til å kome heim.
Gleder meg til å komme på besløk til Fræna den 23!

Klem frå Ragnhild.

To ulike måter å bruke intellektet på

2006-10-31T02:02:00.000-08:00

I 1962 skrev antropologen Claude Lévi-Strauss La pensée sauvage en bok om tenkning, med særlig henblikk på totemisk klassifikasjon i tradisjonelle samfunn. Det er her det berømte skillet mellom bricoleur og ingenieur innføres.
Distinksjonen viser til to grunnleggende ulike måter å bruke intellektet på;
den ene tilhører de skriftløse samfunn, mens den andre dominerer i skriftbaserte samfunn. Brikoløren driver med bricolage, han setter sammen nye ideer og gjenstander av det han har for hånden -- omtrent som min bror gjorde da han laget lysorgel av en defekt oppvaskmaskin i vår mytiske syttitallsbarndom. Ingeniøren arbeider derimot ut fra skriftens og de abstrakte tallenes teknologi, og bygger følgelig opp sine ideer og objekter ved hjelp av logikk, matematikk og andre abstraksjoner.

Ingeniøren støtter seg til konkretiserte abstraksjoner, mens brikoløren abstraherer fra det konkrete (kapittelet heter forresten "La science du concret" -- det konkretes vitenskap). Brikoløren arbeider assosiativt, poetisk, metaforisk/metonymisk; ingeniøren arbeider sekvensielt, analytisk og entydig. Mot slutten av kapittelet bemerker Lévi-Strauss at brikolørtankegangen fremdeles kan gjenfinnes i de skriftbaserte samfunnene, men bare i kunstens verden, som befinner seg "midtveis mellom den vitenskapelige kunnskapen og den mytiske eller magiske tenkning" -- han nevner poesi og musikk som to typiske uttrykk.
Ingeniøren splitter opp, brikoløren forener. Ingeniøren representerer en analytisk logikk, mens brikoløren står for en syntetisk logikk. Helhet står mot fragmenter; mytisk, reversibel tid står mot lineær, irreversibel tid; billedlig tale står mot bokstavelig tale.
Likheten mellom disse resonnementene fra sosiologen McLuhan og Lévi-Strauss er bemerkelsesverdig, men der Lévi-Strauss arbeider ut fra en hovedkontrast mellom de førskriftlige og de skriftbaserte samfunnene, ser det ut til at McLuhan innfører en kontrast mellom de skriftbaserte og de postskriftlige samfunnene. Uten å trekke likheten for langt, går det kanskje an å si at McLuhan spår brikolørens gjenkomst i fjernsynets tidsalder. I dag er McLuhans resonnement forbløffende relevant for kommunikasjonen på World Wide Web; selv om dette fremdeles hovedsakelig er et skriftbasert medium, er det frigjort fra bokens begrensninger. Boken er lukket; vebben er åpen.
Gitt dette resonnementet, er det kanskje ikke helt irrelevant å påpeke at meningsmålinger blant skandinaviske ungdommer på 1990-tallet tydet på at mange av dem heller ville arbeide i platestudio (hvor de kanskje ble satt til å mikse nonlineær, repetitiv, rytmisk dansemusikk) enn å ta for eksempel en ingeniørfaglig utdannelse.
Uansett varsler McLuhan om en tid dominert av en kreativitet frigjort fra vitenskapens skinner og logikkens krykker, da menneskets skaperkraft får uttrykk som en mindmap snarere enn som en punktliste, hvor horisontale, assosiative forbindelser erstatter de vertikale, hierarkiske og logiske.
Lévi-Strauss legger vekt på at brikolørens/den mytiske tenkers univers er begrenset, mens ingeniørens/den vitenskapelige tenkers er prinsipielt åpent og ubegrenset. "Den mytiske tenkningens særtrekk," skriver han, "betår i å uttrykke seg ved hjelp av et repertoar som er heterogent og samtidig, selv om det kan være stort, begrenset." Han presiserer også at betydelig kreativ originalitet kan komme ut av et slikt begrenset repertoar: "I likhet med bricolage på det tekniske plan, kan den mytiske tenkningen på det intellektuelle plan oppnå uforutsette og briljante resultater." Leseren vil ha notert seg parallellen mellom brikolørens kreativitet, slik Lévi-Strauss beskriver den, og Humes syn på nyskapning. Likevel kan det kanskje virke søkt å tillegge vår tid "bricolage"-egenskaper. For er ikke et av informasjonsalderens kjennetegn nettopp et ubegrenset tilfang av informasjon, et uendelig, åpent univers som på ingen måte kan sammenlignes med Amazonas-indianernes omgivelser? Kanskje det, men uansett hvor mange vebbsider som finnes på WWW, er dets informasjonsunivers begrenset.

Albert said..

2006-10-17T02:50:00.000-07:00

Imagination is more important than knowledge.
Albert Einstein

5 gode grunnar til å meditere..

2006-10-17T02:27:00.000-07:00

Christian Paaske hører til Yogasenteret.
På denne sida har han gitt oss 5 gode grunnar til å meditere

http://www.yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=43

Hva gjør meditasjon med kroppen?

2006-10-17T02:14:00.000-07:00

Meditasjon setter i gang fysiologiske prosesser i kroppen, som gjør oss mer avbalanserte og mer i stand til å mestre hverdagen.

Hjertet slår roligere:
Lege og hjertespesialist Erik Ekker Solberg er i ferd med å fullføre en doktoravhandling om hvordan meditasjon virker på stressmestring. Han har sett på hvilke fysiologiske forandringer som skjer i kroppen når man mediterer.
Studiene til Solberg viste at hjertefrekvensen er både lavere og mer stabil under meditasjon enn under vanlig hvile. Blodtrykket går ned, og hormonproduksjonen påvirkes. Alt i alt får meditasjon kroppen til å slappe mer av enn annen hvile, og effekten får oss til å takle både ekstreme og dagligdagse belastninger bedre.

Stabil hjertefrekvensen:
Konklusjonen er at meditasjon kan være egnet til å takle stress bedre, forteller Solberg. Forsøkspersonene som mediterte regelmessig arbeidet også lettere ved fysisk belastning enn de ikke mediterende. Effektene av de positive fysiologiske forandringene så også ut til å vedvare i tiden etter man har meditert. Resultatet er mindre stress. Resultatene i studiene underbygges også av internasjonale studier på virkningene av meditasjon

Bedre søvn
Søvnen påvirkes også av regelmessig meditasjon.
Meditasjon kan ligne en tilstand midt mellom våkenhet og søvn. Men den er en aktivitet som har andre fysiologiske kjennetegn enn søvn. – Når man sover har man ikke klar bevissthet, mens når man mediterer er man bevisst, forteller Solberg. Vi trenger søvn, men studiene tyder også på at søvnen påvirkes av meditasjon.

Melatonin
Solberg har funnet at nivået av melatonin, som er et hormon som styrer døgnrytme og søvn, endres ved regelmessig meditasjon. Dette gjør søvnfunksjonen bedre hos dem som mediterer. Andre faktorer som mindre muskelspenninger og mindre psykisk stress, som følge av meditasjon, gjør også at man sovner lettere.

Hallusinasjon

2006-10-17T02:03:00.000-07:00

Evna til å tenke og tilbøyeligheta til å hallusinere (visuelle eller auditive drømmeinntrykk) endrer seg direkte motsatt av kvarandre under søvn. Hallusinasjoner tek normalt til å inntre når ytre stimuli blokkerast og tenkningsevna har blitt noko redusert (innsovningsfasa);
dei når eit moderat nivå når tankekrafta er på eit middels nivå (NREM); og dei når sitt maksimum når tenkningsevnen når sitt minimum (REM). Samsvarande variasjoner har blitt funne i hjerneområder som understøtter tenkning og hallusinasjoner. Denne motsatt gjensidige (resiproke) endring i hjernesinnets normalfungering under søvn kan være av interresse for å forstå tilsvarande resiproke forandringer i en rekke abnormale våkne tilstander.

Spennende å få med seg!

2006-10-17T01:07:00.000-07:00

”Koshatnik” Teater Neuf presenterer Christopher Grøndahls Koshatnik - Et flunkende nytt teaterstykke i anledning ACEMs 40-års jubileum. Hilde Brinchmann Børresen er regissør.Forestillinger:Onsdag 18. - fredag 20. oktober kl. 21.30Lørdag 21. og 28. oktober kl. 15.00Søndag 22. og 29. oktober kl. 19.00Fredag 27. oktober kl. 21.30Sted: Teaterscenen, Studentersamfundet (Chateau neuf)Billetter: 60,-/80,-/100,- (medl.dns/student/ord.) + billettavgift 20,-. http://www.billettservice.no/ Tlf.: 815 33 133 Salg i dør

”Hvordan sjelen roer kroppen
- om stressmestring og forskning på meditasjon”Foredrag torsdag 19. oktober kl. 15.15 ved meditasjonslærer og professor i medisin Øyvind Ellingsen og lege Vilde Haakensen.Sted: Aud. 2 i Georg Sverdrups hus, BlindernTid: Torsdag 19. oktober, kl. 15.15

Forfattermøte: form og fortelling
Torsdag 9. november kl 19.30 i Acem-huset, Sporveisgaten 37, Oslo

Møte med seks forfattere og en komponist. Hva er de opptatt av i den skapende prosess og hvilken betydning har Acem-meditasjon?
Lyrikeren Henning Bergsvåg, kriminalforfatteren Bjørn Bottolvs, forfatteren og dramatikeren Christopher Grøndahl, forfatteren og dramatikeren Eigil Steinsfjord, forfatteren og litteraturforskeren Åse Helene Tveitane, forfatteren og essayisten Berit Østbye og Sverre Thorstensen alias KongSverre – komponist og musikkartist.
Åpent for alle. Entre kr 50. (Elever ved videregående skoler kr 25,-)

23.10.2006
Meditasjoner. Pusterommet: Avspenning og stille meditasjon.
Kveldsmeditasjon: Tekster, bønner og stille meditasjon,

Arrangør: Emmaus
Adresse: Paulus kirke, Thv. Meyers gt 31
Tid: kl 19.45 - 20.50kl 21.00 - 21.30
Kontaktperson: Anne Anita Lillebø
Pris: gratis
Telefon: 22 80 58 58
E-post: emmaus@emmausnett.no
Internett: www.emmausnett.no

Re-awaken your natural flow and your ceative Self
For deg som ønsker å få en økt selvinnsikt. Vi skal kjenne på forskjell mellom å utrykke seg gjennom det mentale og det å være i nuet og i flyt med sjelen og følelser. Vi bruker meditasjon, chakra clearing, pust og bevissthet samt farger til å utrykke følelser.Det blir også vist teknikker på hvordan man kan manifestere og skape i livet.

v/ Anita Christine Paulsen
Adresse: Oslo
Tid: 17:30 - 22:00
Kontaktperson: Anita Christine Paulsen
Pris: kr. 500.-
Mobil: 920 23 519
E-post: anita.paulsen@soul-2-soul.no
Internett:www.soul-2-soul.no

30.10.2006
Meditasjoner.Pusterommet: Avspenning og stille meditasjon, kl 19.45Kveldsmeditasjon: Tekster, bønner og stille meditasjon, kl 21.00
Arrangør:Emmaus
Adresse: Paulus kirke, Thv. Meyers gt 31
Tid: kl 19.45 - 20.50kl 21.00 - 21.30
Kontaktperson:Anne Anita Lillebø
Pris: gratis

Systems for Creativity

2006-10-17T00:42:00.000-07:00

Svein Gunnar Kjøde var innom kurset vårt. Han gjekk ut av AHO for kort tid sidan og skreiv diplomoppgava si om "Norwegian Game Industry".

Selskapet han jobba med oppgåva si i heiter "Fun Com". I denne bransjen er det avgjerande å vere kreative og innovative. Lederskapet må ikkje berre klare å legge til rette for rett kreativitet. Den bør også bli satt i gang på det rette tidspunktet! For å oppretthalde eit innovativt miljø er det viktig å la kreativiteten og risktaking få spelerom.
Dette er to parameter ein kan trenast i.
I eit kreativt miljø følger det ofte statusen din i selskapet kor mange riskar du tørr å ta. Økonomiske betingelsar kan også begrense muligheten til å presse grensene.

"Game Lab" er eit anna selskap som er mykje mindre. Desse har ein anna innfallsvinkel enn "Fun Com". Fokuset på kreativitet står i høgsetet.
- Dei har eit bibliotek på arbeidsplassen der alle ansette får pengar til å kjøpe inn nye bøker kvar månad.
- Dei arrangerer festar og inviterer mennesker utanfor selskapet.
- Dei ansette underviser.
- Ansette blir oppfordra til å ghere uoffesielle prosjekt!

Svein Gunnar sin konklusjon er at tid og pengar dreper kreativitet. "Fun Com" har ein komogen stab - noko som ikkje er fordelaktig i eit kreativt miljø. Organsiatorisk kreativitet kan oppretthaldast ved til dømes å bytte arbeidsoppgåver. Det finst ulike typer kreativitet. Dette er det viktig å huske på og respektere!

Fridom frå tankens sosialt lærte mønster!

2006-10-15T13:06:00.000-07:00

Bevisstheta sitt viktigste arbeid utførast alltid i våken tilstand. Likevel speler også draumane ei rolle når det gjeld å hjelpe bevisstheita å finne vegen gjennom den problemlabyrinten den er kringsatt av. Som regel passerer bevisstheten gjennom drømmetilstanden i overgangen mellom våkenhet og søvn på veien tilbake fra søvn til våkenhet. Drømmetilstanden tjener som bro mellom søvn og våkenhet, men den er ingen obligatorisk fase. Sinnet kan svinge mellom kvile og våkenheit uten underbevisst å passere gjennom drømmetilstanden.
I drømmetilstanden ligger ikkje bevisstheita fullstendig i dvale, slik som i søvn, den er heller ikkje heilt aktiv som i våkenhet. Drømmetilstanden ligger midt mellom desse to fasene og markerer ein overgang frå latent bevissthet til aktiv bevissthet. Ein vanlig drømmetilstands unike fortrinn er at erfarinaene i den er relativt fri fra viljestyrte handlinger så vel som fra de rigide sosiale kravene som hersker i det bevisste liv.

Meditasjon og kreativitet

2006-10-01T12:58:00.000-07:00

Ein eksplosjon av bilder, planar, tanker, idèar og draumar oppstår ofte i det eg flyter inn i søvnens verden.
Kva er det som skjer med hjerna i akkurat denne faseovergangen?!
Er det mulig å kontrollere denne tilsynelatende uhåndgripelige straumen av energi?

Her er mitt føste spor i jakta på denne tilstandens hemmelighet:

Meditasjon er en mer aktiv form for avspenning. Avspenning legger mer vekt på å koble av, la tankene flyte og introduserer en lett drømmetilstand, i grenselandet mellom søvn og våkenhet. I meditasjon går man til det samme “indre landskapet”, men med større våkenhet og klarhet. Målet med meditasjon er også å fremkalle avspenning, i tillegg til å utvikle konsentrasjon og oppmerksomhet.

Noen meditasjonsteknikker legger for eksempel mer vekt på å “rydde” sinnet for overflødige tanker, og “fordøye” overskuddet av mentale inntrykk som kontinuerlig hoper seg opp. Andre er fokusert på kreativitet og problemløsning, og andre teknikker gir mer fysisk energi og overskudd.

Spennende!
To be continiued..

Sagt..

2006-09-04T15:59:00.000-07:00

Ikke tenk! Tanken er kreativitetens fiende. Der er selvopptatt, og selvopptatthet er ikke bra. Du kan ikke prøve å gjøre ting, du må ganske enkelt gjøre dem.
Ray Bradbury

Enhver skaperakt er først og fremst ødeleggelse.
Pablo Picasso

God smak er en forferdelig ting. Smak er kreativitetens fiende.
Pablo Picasso

29.08.06 Digital kreativitet

2006-09-04T14:54:00.000-07:00

Kreativitet er noko eksternt.. påstår Birger Sevaldsen.
Han har skreve ei bok om digital kreativitet.
Kreativitet er ikkje noko som er inne oss sjølve.
Også Pablo Picasso måtte ha inspirasjon utanfrå. Frå afrikansk kunst til dømes.

Kva er kreativitet?
- Å utforske muligheter? Å oppdage ting medan vi arbeider?
Vi repeterer oss sjølve. Utfordringa ligg i å utfordre vår escimata, vår tankebane, våre prototyper!
Kan ein lære kreativitet?
-Og kvar går grensa mellom idè, tanken og det visuelle?
- Eksisterer ei slik grense?
Vi kan lære nye metodar.

Endrer ein PROSESSEN - endrar ein også PRODUKTET.
Eit diagram kan vere eit redskap for å drepe forutfornemmelsar!
Picasso sa: I am not creating - I am finding!

"Are you a genius?"

sjekk streken :)

2006-08-22T15:30:00.000-07:00

http://www.tv5.org/TV5Site/la_linea/index.php?numero=1

EXPLORING CREATIVITY!

2006-08-22T14:44:00.000-07:00

I haust skal eg skal utforske kreativitet!
Vil bruke denne bloggen til å dokumentere mine oppdagingar, spørsmål, tanker som surrar og forsøk som eksloderar :)

SÅ SJÅ KVA SOM SKJER!

2006-08-22T14:25:00.000-07:00